Vi slapp ut i går, og mor og barn rømte til svigermor og svigerinne på Levanger mens far, svigerfar og svoger pusser opp bad i Trondheim. For å holde sykehusstatistikken oppe, tok min kjære svoger ansvar og kuttet fingeren såpass at han havnet på ortopeden med avkuttet sene...
Helmer er overraskende sprek, og har vært uvanlig tålmodig i dag. Vi har til og med fått lov til å kose med han :-) Ellers ser vi ingen store forandringer foreløpig, han har fortsatt like mye anfall og synes fortsatt at 4.00 er en fin tid å starte dagen på. Men vi må vel gi det noen dager til før vi trekker noen konklusjon.
Helmer bære e å bli en tøffing! Beundre mamman og pappan hans også!
SvarSlett