Angst

Da er Sigrid tilbake i barnehagen, Helmer har hatt ei ganske bra helg og alt kunne vært bare velstand en stakket stund. Hadde det ikke vært for en gryende mistanke og en økende  for frykt Sigrid skal ha fått diabetes over natta. Forhåpentligvis er det bare en bekymret mors grublerier, vi har jo hatt litt sykdomsfokus de siste årene, men når hun plutselig begynner å drikke litersvis med vann, melk og juice og springer på do til alle døgnets tider og kombinerer det med dårlig apetitt og en sykelig grå ansiktsfarge, blir jeg litt skeptisk. Så fram til vi får målt blodsukker og eventuelt eliminert muligheten har jeg angst, sånn er det bare...