Da har jammen enda et år passert, og vi har kommet oss noenlunde helskinnet gjennom et innholdsrikt (til tider for innholdsrikt) 2011. I løpet av året har det skjedd mye; huset i Trondheim ble solgt, vi flyttet til Levanger, Helmer og Dina har skiftet barnehage, jeg har skiftet jobb og Sigrid har jammen begynt på skolen. Året 2011 var også året da Helmer passerte sin hittil største milepæl ved å lære å gå. Det åpnet en ny verden for han og ga oss alle et annet liv. Ellers var det året for shunt-operasjon, vns-operasjon samt utprøving av diverse medisiner, alt til ingen nytte når det gjelder anfallsreduksjon. Men vi synes likevel at shunt-operasjonen ga han bedre livskvalitet, han er ikke så sint og sur som han var tidligere, og han har tross alt lært å gå! :-)
Ellers har stort sett hele året gått med til det o'store flytte- og oppussingsprosjektet. 17. desember tok jeg min første dusj i eget hus siden vi flyttet i midten av juli, kan trygt si at det var godt... Jeg er sjeleglad jeg ikke visste at vi skulle være uten bad i 6 måneder da vi flyttet! Da hadde vi nok fortsatt hatt postadresse 7080. Lille frøken Dina har spurt så å si hver dag om badet er ferdig. Da dusjen omsider var på plass var det til stor jubel og følgende melding: "Æ ælske Mystic!!" (rørleggeren:-)) En stor, stor takk til alle som har hjulpet oss i prosessen (det blir mønsåsfest, men ikke før vi har hentet oss inn litt :-)) og en spesielt stor takk til Helmers morfar som har bodd i det ubeboelige huset i flere måneder og snekret, murt og malt i utallige timer for at huset skulle bli bra til vi kom med pikk og pakk. Nå begynner det å nærme seg ferdig, men allikevel ikke helt. Det er for lite, så skal vi fortsette å bo her må det bygges ut. Det ser vi en smule mørkt på akkurat nå...
Bloggen har også hatt 1-årsjubileum. Tida går fort! Takk for alle hyggelige tilbakemeldinger, det varmer veldig!
Jeg og Helmer har diskutert året 2012 og lagt hårete planer. Vi ble enige om at han skal lære å "snakke" i 2012, så da er det bare å begynne å trene!;-) Lillesøster Dina, som i de fleste sammenhenger opplyser folk om at Helmer ikke kan snakke, hevdet hardnakket ovenfor de voksne i barnehagen at Helmer hadde sagt at hun kunne få dissa siden han var ferdig. Hun har tydeligvis ikke arvet sin mors forhold til sannheten, og det er kanskje like bra...Vi håper fortsatt at han en gang faktisk kan si at han er ferdig med dissa :-)
Ønsker alle mann alle et godt nytt år, håper det vil bringe framgang på alle fronter!
 |
| Pianoman |
