Bursdagsgutt:-)

I dag er vår kjære Helmer 4 år. Det vil si at han er blitt storgutt, men han er allikevel så sørgelig liten. Når friske barn blir 4 år, synes jeg de passerer en slags grense. Slik var det i hvert fall med storesøster Sigrid. Det var da hun begynte å bli med og ha med venner hjem fra barnehagen, og det var da hun hadde sitt første bursdagselskap for dem. Hun skrev til og med bursdagsinvitasjonene selv. Kontrasten fra det til Helmers tilværelse som 4-åring er fryktelig stor, det er ikke til å unngå at triste tanker, som til daglig er gjemt langt inne i hodet, trenger seg fram. Tenk på alt han går glipp av! Gleden over å få gode venner, gleden over å fatte det sosiale samspillet, gleden over stadig å beherske nye ferdigheter, gleden over samhold og tilhørighet i en gruppe. Listen er uendelig. For ikke å snakke om alle framtidige store begivenheter; første kjæreste, studieliv, selvstendighet, egen famile, det er så trist å tenke på at jeg bare må la være...

Vi får prøve å trøste oss med alt han faktisk har lært, og tenke på hvor mye verre det faktisk har vært og kunne vært. Det går jo framover. Håpet er at Helmer i hvert fall når så langt at han kan leve et liv med mening, at han når et visst nivå av selvstendighet og at han selv er glad og fornøyd med tilværelsen. Det siste er noe av det tristeste, hadde han bare hatt det bra!

Aller viktigst slik jeg ser det nå, er at han lærer å kommunisere ordentlig. Ikke rart han er mye sint og frustrert når han ikke får til å uttrykke hva han vil. Det er ikke sjelden han kommer bort til meg, kikker meg intenst inn i øynene og sier dei-dei-dei, ma, drr, ksjj og lignende. Jeg prøver av beste evne å gjette hva han vil formidle, og forteller han at jeg dessverre ikke forstår, og hver gang ender det med at han blir sint og gråter. Så mine ønsker for Helmers år som 4-åring er at han utvikler sine kommunikasjonsferdigheter, om det gjøres med tegn, bilder eller verbalt språk spiller ingen rolle.

Jeg glemmer aldri 1-årsdagen hans. Helmer var anorektisk på grunn av Topimax, en epilepsimedisin vi prøvde, og lå bare på soverommet og sov hele dagen mens huset var fullt av gjester. På kvelden ble vi innlagt på sykehuset med en uttørket og underernært liten gutt. 4-årsdagen blir uansett bedre enn det. Dagen feires med besøk på sykehuset for fjerning av sting, møte i barnehagen angående overføring til Levanger og så en rask kjøretur til Levanger for skoleinnskriving for storesøster Sigrid. Selskap blir det hos mormor og morfar på Snåsa i helga:-) Gratulerer med dagen kjære Helmer, vår store lille gutt!