torsdag 24. mars 2011

En glad gutt

Jeg tør nesten ikke å si det høyt, men med unntak av en liten periode i går ettermiddag, har vi for tiden en glad gutt i huset. Forrige torsdag bestemte han seg plutselig for å begynne å vandre rundt i huset på eget initiativ. Vi har sett antydninger tidligere, men aldri på denne måten. Tidligere har vi lokket han utpå, og han har strekt seg etter hendene våre for å finne (psykisk) støtte. Nå trakk han den lille hånda si til seg og ville gå alene, og ikke mot meg men FRA meg. Fantastisk! Bilder sier vel mer enn ord :-)



I tillegg til å ha passert denne milepælen, er Helmer mye blidere og mer tålmodig enn tidligere. Tør ikke helt å tro at det er operasjonen som er årsaken til det, og tør heller ikke helt å tro at det varer, men i mellomtiden nyter vi freden! Anfallene er som før, kanskje heller verre. Blåkulene i panna forsvinner aldri før nye kommer til, og hjelmen er i daglig bruk for å begrense potensielle skader. Soving på natta er fortsatt ikke favorittsysselen. Men like blid! Og hipp hurra for alle framskritt, små som store :-)

mandag 14. mars 2011

Spasertur med Marta

Måtte bare legge ut denne rørende, søte videoen av Helmer på spasertur sammen med søskenbarnet sitt Marta. De er ute på tur i gangene i den nye Trønderhallen. Håper det er et sted vi skal tilbringe mye tid i framtida! :-) Som vist trenger han ikke mye støtte nå, så jeg satser på at han spaserer ut av barnehagen når sommerferien starter.



Ellers er han i fin form for tida. Mange av lydene som var borte en stund, er nå tilbake. Han smiler og ler og er generelt mye mer fornøyd enn tidligere. Det kan nok tyde på at det høye trykket i hodet har plaget han en del, og at det blir bedre å være Helmer nå som shunten er på plass.

tirsdag 1. mars 2011

Så godt å ta feil!

Da er blodsukker målt både på pappa'n (måtte vise at det ikke var farlig) og Sigrid, fastende og ikke-fastende, og begge målinger var helt normale. Hurra!:-) Da er det i hvert fall ikke det som plager henne. Men hun fortsetter å drikke som en gal, så må vel vurdere å besøke lege dersom det vedvarer. Foreløbig skal jeg bare nyte at det skremmende framtidsbildet med daglige insulininjeksjoner og blodsukkermålinger ikke slo til :-)