Sleeping beauty

Slik skal han altså ligge i minimum 12 timer. Vi satt og snakket om at vi bare ventet på at han ville bråvåkne og sette seg opp slik han gjør på natta hjemme, og det var akkurat det han gjorde! To ganger så langt, tåler litt dop tøffingen vår... Det sitter to sykepleiere ved senga hans hele tiden og passer på, så det går sikkert bra. Vi driver hvileløst rundt på huset, har ikke noe rom foreløpig. Vurderer å låne sanserommet og saccosekken der inne :-)

Morgenstund er tull i grunn

Ikke noe er som å starte dagen kl 05.45 med å holde fast verdens søteste gutt i sånn omtrent en halvtime for å unngå at han slår hodet i golvet pga dagens første epilepsianfall. For så å nekte han mat og drikke, pakke på han alt vi har av ullklær og dra han ut i 17 friske minusgrader for å ta bussen til "hybelen" på sykehuset (for Peugeot'n er selvfølgelig på sin egen lille hybel, verkstedet). Vel framme møter vi igjen en gjeng med grønnkledde som hjelper meg å blåholde han litt til slik at vi får gasset han i søvn. Men nå sover han godt, vi slapper av, og nevrokirurgene setter på nytt inn en sonde i hjernen hans. Denne gangen går det sikkert bra...

Konklusjonen er vel at Murphys lov fortsatt gjelder

Da er vi allerede hjemme igjen. Operasjonen gikk fint, målingene var i gang, Helmer var like utålmodig som alltid og etter 45 minutter greide vi på et eller annet vis og ødelegge sonden som var operert inn i hjernen hans, og dermed var det hele over. Han sitter nå på stuegulvet med et 5 cm langt sår i hodet, og alt til ingen nytte.

Men heldigvis(?) kommer en ny dag med nye muligheter i morgen. Ny morgen med fasting og ny operasjon, men denne gangen skal han ligge i narkose helt til ettermiddagen. Håper det fungerer bedre.

Og så var vi i gang

Etter å ha diskutert fordeler og ulemper med å opprette en slik blogg med meg selv utallige ganger, har jeg omsider kommet fram til at det er flere fordeler enn det er potensielle ulemper. Den eneste ulempen jeg kan se er at det blir liggende informasjon om ungene på nettet. Når det gjelder fordeler er det to som klart skiller seg ut:

1. Det er veldig bra for ungene at mora deres har en ventil som ikke består av fysisk utagering eller ufin språkbruk i hjemmet. Håpet er at denne bloggen skal fungere som en slik ventil, og at det blir lettere å holde ut hvis jeg kan lette litt på trykket her.
2. Da Helmer ble syk, hadde det vært veldig fint å kunne lese en tilsvarende blogg laget av foreldre som er i samme situasjon og som vet hva som venter. 

Så da er det vel bare å sette i gang :-)

Er snart klar for en maratonøkt på sykehuset. Vi skal på St.Olavs-hybelen i morgen tidlig, skal møte med en fastende Helmer kl 07.00, så da er det endelig en fordel at han alltid våkner i god tid før kl 06.00. Vi har tidligere målt trykket i hjernen hans. Det viste seg å være høyt, så nå skal de monitorere trykket i 24-timer. Det betyr at de borer et hull i hodet hans, legger inn en sensor og så må vi ligge på overvåkninga i 24-timer med Helmer koblet til en maskin og med en aksjonsradius på 2 meter. Kan vel gå ut i fra at det blir en lang dag og natt....