Kjære julenissen

Jeg ønsker meg en husmorvikar. Eller forresten, man kan vel ikke ansette vikarer uten at de har noen å vikariere for? Da ønsker jeg meg en husmor, en av den gamle sorten med utdanning fra Husmorskolen. Jeg er glad for mange av genene min kjære mor og far førte videre til meg som f.eks. ikke-ta-livet-så-alvorlig-genene, fliregenene, konkurransegenene og svakhet-for-sjokolade-genene, men hvor ble det av husmorgenene? Er spesielt misfornøyd med at disse mangler når liker-å-ha-det ryddig-genene var med i pakken. Det er rett og slett ikke noe gøy å være husmor. All ære til alle flinke damer som holder husene sine rene, pene og oppdaterte på interiørfronten om det nå er shabby chic eller cheap chic som gjelder, og som har rene, pene, veloppdragne barn som matcher interiøret. Hjemme hos oss praktiserer vi stilen shabby chitåt, både når det gjelder interiør, hund og unger. Hundhår og lodotter matcher bustete, skitne unger med kreative, egenkomponerte (evnt pappakomponerte) antrekk, og skulle huset en sjelden gang være noenlunde i orden, er ungene raskt på plass og reetablerer balansen. Så kjære nissen, du vet hvor du finner meg. Bare gå etter lyden.