onsdag 1. desember 2010

Hjemme igjen, men borte

Helmer våknet mange ganger i løpet av dagen i går, men de kjørte på med mer dop og greide og få de målingene de skulle. Etter 12 timer våknet en groggy gutt til liv, har aldri sett et så sløvt blikk noen gang, og jeg har vært sent oppe på mang en trønderfest. Hadde en plan om å få målinger gjennom natta uten at han lå i narkose, men etter 1 1/2 time kom et nytt raserianfall og dermed var sonden ødelagt igjen. Tandre saker, ikke beregnet for sterke, sinte gutter... Litt usikre målinger siden han lå i narkose, men trykket i hjernen var såpass høyt at de anbefalte shunt. De vil ikke operere inn shunt før hullet etter knappen i magen har grodd, så da blir det først operasjon i magen neste uke og så shunt-operasjon på nyåret. Må vel på narkoseavvenning etter denne perioden.Men det blir fryktelig spennende å se om det kan hjelpe han på noe vis!





Siden opelen også valgte å legge inn årene i dag tidlig (og jeg måtte baske meg til barnehagen med jentene i tvillingvogna i 18 minusgrader), måtte vi ta bussen hjem igjen også. Helmer var i relativt fin form, men med den nye sveisen og det diskré plasteret i panna, så han vel ikke kjempesprek ut...

Han var imidlertid veldig glad for å komme hjem til tromma si :-)
Med tungt hjerte sendte vi han på nattavlastning i natt, så nå skal jeg benytte anledningen til å sove noen timer!

1 kommentar:

  1. Du har ikke akkurat kjedelige, ensformige dager....imponerende! Nydelig gutt uansett Hilde!

    SvarSlett