Assistentengler

Før englesesongen er helt over, vil jeg benytte anledningen til å hylle noen av dem. Da mener jeg ikke fiktive skytsengler som du møter om du går engleskolen, heller ikke engler av typen som daler ned i skjul, men høyst reelle hverdagsengler.

Alle foreldre med syke barn vet at de møter et vell av fagfolk på sin kronglete reise, folk med høy utdanning og lang erfaring. De har mange fine tanker og forslag til hva som bør gjøres for at ditt barn skal lære fortere og utvikle seg videre, men de har sjelden tid til å møte og bli kjent med barnet eller prøve selv hva som fungerer. Ingen av de gode ideene hadde kommet til nytte hvis det ikke hadde vært for assistentenglene! I vårt tilfelle har Helmer sin egen engel, Heidi. Det er hun som tålmodig må gjennomføre det meste av trening både når det gjelder kommunikasjon og fysisk aktivitet. Og for de av dere som kjenner Helmer, vet dere at det kan være en tålmodighetsprøve av de sjeldne.

Hun kjenner han bedre enn de fleste og bryr seg om han, og vet stort sett alltid hva han vil til tross for manglende verbalt språk. Jeg glemmer aldri gjensynsgleden til Helmer da han traff henne igjen etter sommerferien. Han viftet energisk med hendene, strøk henne forsiktig over kinnet og så henne henført inn i øynene. Det tok sikkert ikke lang tid før han igjen var i gang med lugging og ørefiker etterfulgt av sin sadistiske latter, men likevel! Hva skulle vi gjort uten et sånt fantastisk menneske rundt Helmer? Vi leverer Helmer i barnehagen hver dag i visshet om at han får det han trenger av omsorg og trening. Jeg tør ikke tenke på hvordan det skal bli å flytte fra henne til sommeren, får bare håpe det finnes slike engler på Levanger også :-)