torsdag 23. juni 2011

Psykisk utviklingshemmet?

Min kjære venninne Ragnhild la ut en lenke til denne saken tidligere i år: http://www.youtube.com/watch?v=shAHJryco_g

Her kan dere se en video av ei autistisk jente som i mange år ikke var i stand til å kommunisere med folk rundt seg. En dag satte hun seg bare ned og begynte å stave ord på en pc. Videoen og hele historien er nesten for god til å være sann!

Men det får meg i hvert fall til å tenke, og jeg merker at jeg ser på Helmer med litt andre øyne etter å ha sett videoen. Nå har jo ikke Helmer autismediagnose (ikke ennå i hvert fall...), han viser tydelig at han vil være sammen med oss og er en sosial gutt, men mye av det andre kan jeg kjenne igjen. I en lang periode ville han ikke møte blikkene våre, og fortsatt er han ikke noe begeistret for kroppskontakt; når jeg kommer og tvangskoser vrir han seg unna. Vi gjentar og gjentar ord og tegn i håp om at han skal lære, uten å lykkes noe særlig. Men intelligensen vi ser i blikket hans og ting han gjør i det daglige, viser at han kanskje forstår mye mer enn det vi tror. Han kan gå til badet dersom jeg sier at vi skal skifte bleie og han begynner å skrike hvis jeg løfter han opp og sier at han skal legge seg når han absolutt ikke har tenkt det. Dersom det stemmer at han får med seg det meste som blir sagt, selv om det ser ut som han mentalt sett befinner seg på en annen klode når vi snakker til han, så er jo det helt fantastisk. Samtidig er det forferdelig å tenke på at han kanskje skjønner alt vi sier og har sagt om han til andre over hodet på han, og ikke minst det vi sier om han til hverandre når han holder oss våken halve natta og trøtthet og maktesløshet får utløp i verbale utsagn som ikke egner seg for offentligheten.

Det kan virke som sanseapparatet hans går på høygir hele tiden; små berøringer oppleves kanskje som smertefulle og hodet fylles av synsinntrykk og lyder som produseres av et nervesignalsystem på ville veier. Da er det kanskje ikke rart at han blir sint, sliten, frustrert og heller vil sitte alene på gulvet og riste på en lekebil. Jeg håper bare at Helmer også knekker koden en dag!

1 kommentar:

  1. Hei Hilde!
    Jeg har fulgt med bloggen din siden jeg fikk høre at Helmer hadd lært å gå- da fikk jeg tips om at jeg kunne se film av det her inne. Det var så gøy å se! Han har kommet så langt! Kanskje det ikke føles sånn for dere som står i det hver dag.. Dere er en utrolig flott familie og jeg beundrer pågangsmot og stå-på-vilje. Jeg skjønner selvsagt at også dere kan føle dere maktesløse, men utad er dere en inspirasjon! Du og Morten Severin har tre flotte barn og er en familie jeg kommer til å savne i barnehagen. Ønsker dere masse lykke til, og følger spent med! Klem fra Bente på Storgrua.

    SvarSlett