Fremmed fugl

Vi har fått en ny liten tass i hus. Før helga bar Helmer tydelig preg av den lange perioden på sykehuset. Han var mutt og trist og det var lite fart i han. I helga var han på avlastning på barneboligen her på Levanger, og der fikk vi oppleve et gledelig gjensyn med en kompis. Mens vi hadde jobbet livet av oss for å få fram antydning til et smil, brøt Helmer ut i høylydt latter da han traff igjen sin jevngamle venn på avlastninga. Rart å se han i så tydelig samspill med andre unger, det har ikke vi sett før.

Nå er den gamle gnisten nesten tilbake for fullt. Sammen med gnisten har det kommet en ny lyd, en lyd som er til forveksling lik lyden fra kaie-familien som har tilhold i pipa vår. De første timene kunne vi ikke annet enn le av han, etter noen dager må vi vel ærlig innrømme at vi gleder oss til han igjen utvider repertoaret. I tillegg til ny fuglelyd, er han annerledes på en måte som er vanskelig å forklare. Det er som om han ser på oss med nye øyne. Han er mer intens i blikkontakten og det ser ut som han sitter og grubler på noe. Han er veldig sosial og vil være sammen med oss hele tiden, og dersom vi ikke følger med på hva han driver med er han raskt frampå med den nye kråkelyden.

Kompisen på avlastninga var forøvrig så snill med Helmer at han like godt rev ut nesesonden hans, og dermed var utprøving av ketogen diett over for denne gang. Siden det medførte frislipp av pølser og pizza til middag, ble nok Helmer enda mer glad i han. Heldigvis ser det ikke ut til at endring i dietten medfører noen endring på anfallssituasjonen hans. Han har uvanlig lite anfall. Det har vært noen få toniske anfall på natta, men på dagtid ser vi veldig lite. Det ble tatt ny EEG både på fredag og mandag, og begge ble beskrevet som normale. Det har vi aldri opplevd før! Vi skal på ny kontroll på mandag for å legge en slagplan videre. I mellomtiden prøver vi å ikke bli for optimistiske, men samtidig nyte stunden.