Status epilepticus

Sliten etter et utall GTK-anfall

Jeg hadde håpet at vi aldri skulle oppleve dette fenomenet på nært hold, men slik gikk det dessverre ikke. Etter noen dager med heftig og stadig økende anfallsaktivitet, forsvant Helmer mer og mer inn i tåkeheimen. Han kom seg aldri mellom anfallene, og satt til slutt bare på gulvet med sløvt blikk. Så da fikk vi testet Sykehuset Levangers fasiliteter også. Etter en haste-EEG ble det påvist status epilepticus, og han fikk stesolid for første gang siden sin første innleggelse høsten 2007. Den virket heldigvis etter hensikten, anfallet gikk over og han sloknet og sov 4 timer i strekk. Stakkars liten kropp, han hadde 4 kraftige GTK-anfall før kl 9 i går! Det ble tatt ny EEG på ettermiddagen, og da var hans normale (unormale...) EEG-mønster tilbake.

De neste dagene vil vise hvordan det står til med han. Jeg håper ikke dette er noe vi må gjennom mange ganger. Stesoliden slo han helt ut, og i dag tidlig, nesten 24 timer senere, sjanglet han fortsatt når han gikk. Sterke saker!

Det har det vært dårlig med oppdateringer her i det siste. Jeg gikk litt tom en stund, og vi rakk å tenke og til og med uttale at det gikk mye bedre nå. Helmer har stort sett vært i strålende humør, og vil har til og med kunnet være med på store familiebursdager, håndballkamper o.l. uten at en av oss har måttet ta med oss en sliten og sint Helmer hjem. Snakk om å få hverdagen midt i fleisen! Jeg trodde jeg hadde lært å leve med uforutsigbarheten, men det er vanskeligere enn man skulle tro...

Nesten våken, med ny, fin EEG-sveis

Sover i stesolidrus