 |
| Så sliten kan man bli av en 17. maifeiring |
Da er 17. mai nok en gang behørig feiret. Førstegangsfeiring på Levanger for ungene, og for første gang fullførte hele familien 17. maitoget uten at en av oss måtte ta med Helmer hjem. En merkedag! Riktig nok med hjelp av mormor som matet den noe utålmodige karen med ostepop mens vi gikk...Jeg hadde en plan om at han skulle gå litt selv i år, men vi får spare det til neste år.
Man kan lure på hva man driver med når man plutselig, etter at man i lengre tid har pakket ungene godt inn i ullklær og parkdresser, luer og votter, tar på dem tynne strømpebukser og småsko og sender dem ut på marsj i øsende, pøsende regn og noen små stakkarslige plussgrader. Og som det ikke var kaldt nok fra før, kjører vi på med så mange iser de makter å spise for å forsikre oss om at de også er på frysepunktet innvendig.
Men uansett vær og vind, feiring må til, og jeg er såpass sentimental at jeg alltid blir litt rørt når flaggene vaier i vinden. Og som alltid er det godt å henge bunaden langt inne i skapet når moroa er over.
 |
| "Stramdaling!" |
 |
| Hele bøtteballeten klar for avmarsj |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar